Gangen i et arveoppgjør

«Arveoppgjøret – trinn for trinn»

eller

«Gangen i et arveoppgjør»

Familiens Advokat bistår arvingene på alle trinn i prosessen. Ta kontakt om du ønsker hjelp.

Privat eller offentlig skifte?

Det første en må ta stilling til er om arveoppgjøret skal foretas ved privat eller offentlig skifte. Her må man være klar over at man ved valgt privat skifte også blir ansvarlig for avdødes gjeld. Det er derfor smart å avklare avdødes formue og gjeld før man eventuelt signerer erklæring om privat skifte. Dette forutsetter at det ikke er gjenlevende ektefelle som har rett til å sitte i uskifte etter avdøde

Erklæring om privat skifte / skifteattest

 Ved valg av privat skifte, må arvingene sende inn erklæring om dette til tingretten i avdødes rettskrets (evt.  Oslo Byfogdembete i Oslo, el. ) på eget skjema. Deretter utstedes skifteattest som er «legitimasjon» for å kunne forvalte avdødes midler.

På en skifteattest kan det ofte være oppstilt flere arvinger, og at disse samlet skal foreta det private skiftet. Dette kan i mange tilfeller være upraktisk da det for eksempel kan være konflikt/uenigheter mellom arvingene eller at arvingene bor så langt fra hverandre at det er vanskelig å koordinere alle oppgavene et arveoppgjør innebærer.

I et slikt tilfelle kan løsningen være å gi fullmakt til en av arvingen som du stoler eller til en advokat som kan uavhengig og effektivt gjennomføre arveoppgjøret.

Avdødes formue/gjeld og forpliktelser

Med skifteattesten for hånd er det opprettet et dødsbo. Det er en jungel av avdødes forpliktelser/diverse abonnementer som må avsluttes samt at det må skaffes oversikt over avdødes formue og gjeld. Dette innebærer håndtering av avdødes post, kontakt med Skatteetaten, banker, forsikringsselskaper etc. Regninger må betales fortløpende, opprettelse av gravlegat og en eventuell bolig eller andre formuesgjenstander må kanskje legges ut for salg via en megler. Dette krever mye arbeid og det oppstår en del papirarbeid, noe ikke alle i dag har tid og kapasitet til ved siden av en vanlig jobb.

Boregnskap

 Det bør føres fortløpende boregnskap for verdiene i boet.

Arvefordelingen

Dersom avdøde etterlot seg testament, skal arven fordeles deretter. MERK at det følger begrensinger i arveloven av hva man kan testamentere over. Det er lurt å få en advokat til å undersøke om testasjonen følger reglene i arveloven. Noen ganger kan det også være lurt å få hjelp av en advokat til å tolke testamentet.

Dersom avdøde ikke etterlot seg testament, skal arven fordeles etter arveloven. I så tilfelle anbefaler vi at det benyttes advokat for å være helt sikker på at arvefordelingen går riktig for seg. Da slipper man risikoen for at det kan oppstå arvekrav mange år senere.

Selvangivelse og forhåndsligning av dødsboet

Dødsboet er et eget rettssubjekt og skal liknes for de årene som boet er registrert med verdier. Her må det sendes inn selvangivelse for forhåndsligning for blant annet inntekter og renter som dødsboet har mottatt.

Utlodning/sluttoppgjør

For at det ikke skal oppstå spørsmål fra arvinger i etterkant, bør det lages en oversikt over hva som er gjort og fordelt som sendes alle arvinger etter at arveoppgjøret er ferdig.

Arvemelding/arveavgift

Da arveavgiften er frafalt f.o.m. 2014, trenger man ikke lenger å sende inn arvemelding til Skatteetaten. NB! Dette gjelder ikke om avdøde falt fra før 1. januar 2014. I slike tilfeller kan arvingene fortsatt være forpliktet til å betale arveavgift. Dette gjelder fortsatt i 2015 og 2016, eller så lenge arv etter tidligere avdøde ikke er gjort opp.

Advokat Svein Engebretsen
Advokatfullmektig Ali Ahmed

Ring oss på telefon:
21 37 93 50
Send oss en e-post: